Skifest for tredje gang

Gårsdagen var min dag i Holmenkollen. Jeg var der i 1966 og opplevde at Norge tok tredobbelt på 15 km. Det var Gjermund Eggens første av tre gull i det mesterskapet. Den gangen var jeg der alene. I 1982 hadde jeg med egne barn. Da var vi ute i Nordmarka og så femmila. Thomas Wassberg tok gull.

Denne tredje gangen var jeg sammen barnebarn. Barnas far var med som 12-åring i 1982. Nå har han selv en 12-åring, og ville gjerne at han skulle få den samme opplevelsen som han selv. Det kan jo bli lenge til neste gang vi får en slik skifest i Oslo.

Skifest har det vært, og avslutningsdagen med femmila blir vel den største festdagen av dem alle. Det snakkes og skrives mye om at ikke noe sted skapes det slik fest om skimesterskap som i Norge. Jeg tror ikke det er overdrevet. Akkurat dette med skirenn og folkefest omkring skirenn er noe vi kan i dette landet. Utlendingene ser ut til å være enige i det. Utenlandske skisprintere som ikke hadde noen som helst mulighet til å hevde seg i toppen, ville stille opp på 30 km for kvinner bare for å få oppleve den fantastiske stemningen rundt løypa.

Norge har tatt mange medaljer. De nordiske landene har dominert i langrenn denne gangen. Litt for mye, synes enkelte. Jeg er tilbøyelig til å være enig. Det er ikke bra for idretten at noen få land dominerer for mye. Slik sett var det bra at Canada vant lagsprinten, selv om mange syntes det var bittert at Norge tapte gullet på det enkelte mener var en feildisponering av mannskapet da man ikke satte Northug på ankeretappen.

Samtidig kan det være grunn til å minne om at Østerrikes dominans i hopp er enda større. De har tatt nesten rubbel og bit, samtidig som de også har tatt begge gullene i lagkonkurransene i kombinert. Jeg noterer med en viss undring at dette ikke blir registrert i Sverige. I avisa Expressen skriver kommentatoren Tomas Pettersson om mesterskapet i Oslo som det beste gjennom tidene. Men resultatlistene får ham til å tenke på bandy, skriver han. Han er bekymret for at det bare er de nordiske landene som tar medaljene. Ikke et ord om hopping og kombinert. I Sverige er dette ikke-eksisterende øvelser. Eller som en TV-kommentator uttrykte det tidligere i uka da han ble spurt om hva han mente om neste dags hoppøvelse: ”Den struntar vi i.” – Til det er det vel bare å replisere: Det merker vi! Svenskene vil gjerne være en skinasjon, også i nordiske grener. Men to av de tre øvelsene de nordiske grenene består av, bryr de seg ikke om.