Det er avslørt at Oslo ordfører Per Ditlev-Simonsen har gjort seg skyldig i bevisst skattesnyteri. Han har lagt kortene på bordet, men først etter at andre har sørget for at forholdet ble kjent. Ordføreren mer enn antyder at det ligger hevnmotiver hos to tidligere svigersønner bak avsløringen. Det er altså ikke noe pent bilde vi kan beskue i disse dager.
Men uansett motivene bak avsløringen, det gjenstår som et pinlig faktum at ordføreren i 16 år har slått seg til ro med skattesnyteriet, selv om tanken har slått ham at han har handlet galt, sier han selv. Mange mener at Ditlev-Simonsen har gjort en god jobb som ordfører. Det er sikkert riktig. Men hans sviktende dømmekraft har vist seg også tidligere. For min del husker jeg hans meget ufine angrep på Ole Chr. Kvarme da han skulle utnevnes til biskop i Oslo. At Ditlev-Simonsen i alle disse årene har latt skattesaken hvile i det skjulte, tyder på dårlig dømmekraft. Den sviktende vurderingsevnen demonstreres ytterligere når han nå hardnakket nekter å gå av, og slik påfører sitt parti ytterligere skade i valgkampen.
Svikt i dømmekraft demonstreres også av hans datter, Cecilie Ditlev-Simonsen, som erkjenner at hun mottok 750.000 kroner i arv etter sin mor uten å oppgi arven til ligningsmyndighetene. Pengene lot hun stå i en sveitsisk bank, og de ble brukt opp i utlandet. Slik snek hun seg unna arveavgiften, som etter dagens regler ville ha vært på 64.000 kroner.
Cecilie Ditlev-Simonsen er konserndirektør i Hydro med ansvar for informasjon og omdømmebygging (!), med millionlønn og opsjonsfordeler i millionklassen. Under Hydro-krisen i sommer gjorde hun ifølge omdømmeekspertisen en elendig jobb. Med denne saken på toppen, kan man undre seg over at Hydro finner det tilstrekkelig at hun går ut i velferdspermisjon.
mandag 20. august 2007
Ensidig valgkamp i mediene
Jeg har alltid vært et politisk interessert menneske, er en hund etter aviser og har alltid fulgt nøye med i radio og TV. Ikke minst har jeg fulgt med i valgkampene, som i vår tid først og fremst skjer gjennom mediene, spesielt TV og radio.
Men nå vet jeg neimen ikke om jeg gidder lenger. Det skyldes det utrolig ensidige opplegget som særlig de riksdekkende mediene har lagt opp til. Her det kun Jens og Jensen det går i, dag ut og dag inn. Og Jensene messer sitt budskap om igjen, og om igjen og om igjen til vi blir svette i ørene. Redaksjonene synes tydeligvis å ha glemt at det også finnes andre politiske røster og løsninger enn det disse står for. Jensene er selvfølgelig såre fornøyd med at de får ha de viktigste debattarenaene for seg selv. De tjener på at det politiske bildet blir forenklet til et spørsmål om Ap eller Frp.
Det hadde bidratt til en helt nødvendig nyansering av debatten om også andre hadde sluppet mer til. Dessuten ønsker faktisk minst halvparten av velgerne andre politiske løsninger. Personfokuseringen er ikke noe nytt. Mange av oss husker de berømmelige feidene mellom Gro og Kåre. Men tendensen til å skvise ut de mindre partiene fra de riksdekkende mediene og forenkle partibildet har bare tiltatt. Det tjener ikke demokratiet, og det bidrar ikke til å fremme valgdeltagelsen. Her har mediene et stort ansvar. De er i ferd med å svikte ansvaret.
Men nå vet jeg neimen ikke om jeg gidder lenger. Det skyldes det utrolig ensidige opplegget som særlig de riksdekkende mediene har lagt opp til. Her det kun Jens og Jensen det går i, dag ut og dag inn. Og Jensene messer sitt budskap om igjen, og om igjen og om igjen til vi blir svette i ørene. Redaksjonene synes tydeligvis å ha glemt at det også finnes andre politiske røster og løsninger enn det disse står for. Jensene er selvfølgelig såre fornøyd med at de får ha de viktigste debattarenaene for seg selv. De tjener på at det politiske bildet blir forenklet til et spørsmål om Ap eller Frp.
Det hadde bidratt til en helt nødvendig nyansering av debatten om også andre hadde sluppet mer til. Dessuten ønsker faktisk minst halvparten av velgerne andre politiske løsninger. Personfokuseringen er ikke noe nytt. Mange av oss husker de berømmelige feidene mellom Gro og Kåre. Men tendensen til å skvise ut de mindre partiene fra de riksdekkende mediene og forenkle partibildet har bare tiltatt. Det tjener ikke demokratiet, og det bidrar ikke til å fremme valgdeltagelsen. Her har mediene et stort ansvar. De er i ferd med å svikte ansvaret.
fredag 10. august 2007
Viktig påminnelse
Den kjente valgforskeren Bernt Aardal tar i NRK i dag et oppgjør med medienes ukritiske bruk av politiske meningsmålinger. Lesere, seere og lyttere blir lurt når norske medier lager saker om meningsmålinger, sier Aardal, og hevder at mediene presenterer resultatene som bombastiske nyheter uten rot i virkeligheten. Han er grundig lei nyheter hvor prosenttall fra meningsmålinger serveres som fakta uten forbehold.
Problemet er at mediene ikke tar på alvor de store feilmarginene ved slike meningsmålinger. Det bærer fullstendig galt av sted når mediene f.eks. presenterer med store overskrifter at et parti er ”i fritt fall” på grunn av et par prosentpoengs nedgang, når feilmarginen kanskje ligger på tre prosentpoeng, og resultatet følgelig ikke sier noe som helst om endring i partiets faktiske tilslutning.
Dette burde nå være elementært også for mediene. Ikke desto mindre ser vi det om igjen og om igjen. Vi går nå inn i en valgkamptid hvor slike falske ”nyheter” antagelig kommer til å flomme over oss igjen. Derfor stor takk til Aardal for at han sier i fra. Måtte bare budskapet hans nå fram både til redaksjonene og til publikum!
Problemet er at mediene ikke tar på alvor de store feilmarginene ved slike meningsmålinger. Det bærer fullstendig galt av sted når mediene f.eks. presenterer med store overskrifter at et parti er ”i fritt fall” på grunn av et par prosentpoengs nedgang, når feilmarginen kanskje ligger på tre prosentpoeng, og resultatet følgelig ikke sier noe som helst om endring i partiets faktiske tilslutning.
Dette burde nå være elementært også for mediene. Ikke desto mindre ser vi det om igjen og om igjen. Vi går nå inn i en valgkamptid hvor slike falske ”nyheter” antagelig kommer til å flomme over oss igjen. Derfor stor takk til Aardal for at han sier i fra. Måtte bare budskapet hans nå fram både til redaksjonene og til publikum!
Latterlig bykåring
Dagbladets nettside har foretatt en kåring av det de kaller Norges vakreste by. Ålesund kom på topp – med Bergen og Florø på de neste plassene. Alle vet at slike kåringer av steder vinnes av de stedene som klarer å mobilisere lokalpatriotismen i avstemningene. Slik også denne gangen.
Dagbladets nettside kan selv fortelle at det i avstemningen har foregått en bykamp mellom Ålesund og Bergen. Det er kjent at minst tre forskjellige kjedebrev med Ålesund som kandidat har sirkulert på epost. Media på Sunnmøre har også engasjert seg, både Sunnmørsposten og NRK Møre og Romsdal. Når så Ålesund får 25,7% og Bergen 18.1% av alle stemmene, forteller det alt. Det vil si, det demonstrerer hvor komplett latterlig slike kåringer er.
Nå vil sikkert Dagbladets nettside si at dette ikke er annet en harmløs morsomhet i agurktiden. Sant nok. Men vær sikker på at Ålesund vil bruke resultatet for alt det er verdt i sin markedsføring av byen. Greit nok, hvis de samtidig forteller at det er byens egen befolkning og andre lokalpatriotiske sunnmøringer som har kåret byen til Norges vakreste. I så måte skiller de seg ikke fra befolkningen i andre byer. At befolkningen i en by synes hjembyen er pen, og gjerne den peneste i landet, er ikke overraskende. Det synes de sikkert også i Stathelle, som havnet på bunnen av listen. De har åpenbart hatt annet å gjøre i sommer enn å delta i tøvete avstemninger.
Dagbladets nettside kan selv fortelle at det i avstemningen har foregått en bykamp mellom Ålesund og Bergen. Det er kjent at minst tre forskjellige kjedebrev med Ålesund som kandidat har sirkulert på epost. Media på Sunnmøre har også engasjert seg, både Sunnmørsposten og NRK Møre og Romsdal. Når så Ålesund får 25,7% og Bergen 18.1% av alle stemmene, forteller det alt. Det vil si, det demonstrerer hvor komplett latterlig slike kåringer er.
Nå vil sikkert Dagbladets nettside si at dette ikke er annet en harmløs morsomhet i agurktiden. Sant nok. Men vær sikker på at Ålesund vil bruke resultatet for alt det er verdt i sin markedsføring av byen. Greit nok, hvis de samtidig forteller at det er byens egen befolkning og andre lokalpatriotiske sunnmøringer som har kåret byen til Norges vakreste. I så måte skiller de seg ikke fra befolkningen i andre byer. At befolkningen i en by synes hjembyen er pen, og gjerne den peneste i landet, er ikke overraskende. Det synes de sikkert også i Stathelle, som havnet på bunnen av listen. De har åpenbart hatt annet å gjøre i sommer enn å delta i tøvete avstemninger.
onsdag 8. august 2007
Likestilling i kristen-Norge
Kristne organisasjoner og kirkesamfunn er helt i Norgestoppen når det gjelder likestilling, kan Vårt Land fortelle. Avisen har gjort en undersøkelse som viser at andelen kvinnelige styreledere og styremedlemmer er høyere i Kristen-Norge enn i næringslivet, idrettsforbundene, kommunestyrene og på Stortinget.
Mange har latt seg overraske av tallene. Også likestillingsministeren, Karita Bekkemellem, er overrasket. Det er ingen sensasjon. Hun har aldri dokumentert spesielt godt kjennskap til kirke og kristenliv. Den som kjenner kristne organisasjoner og kirkesamfunn, har imidlertid lenge visst at den gjentatte påstanden om at kirken og kristne organisasjoner er verstinger når det gjelder likestilling, bygger på mangelfull kunnskap og fordommer. Det er et interessant faktum at kvinner fikk stemmerett i en av de store indremisjonsorganisasjonene før kvinner fikk allmenn stemmerett ved politiske valg i Norge. Og en organisasjon som KFUK-KFUM har rett og slett vært en pioner når det gjelder likestilling i praksis. Når det gjelder Den norske kirkes øverste organ, Kirkemøtet, ligger kvinneandelen langt over det man finner f.eks. på Stortinget.
Enkelte politikere og politiske partier bør gå litt stillere i dørene enn det vi hittil har vært vant til når temaet er kirke og likestilling.
Mange har latt seg overraske av tallene. Også likestillingsministeren, Karita Bekkemellem, er overrasket. Det er ingen sensasjon. Hun har aldri dokumentert spesielt godt kjennskap til kirke og kristenliv. Den som kjenner kristne organisasjoner og kirkesamfunn, har imidlertid lenge visst at den gjentatte påstanden om at kirken og kristne organisasjoner er verstinger når det gjelder likestilling, bygger på mangelfull kunnskap og fordommer. Det er et interessant faktum at kvinner fikk stemmerett i en av de store indremisjonsorganisasjonene før kvinner fikk allmenn stemmerett ved politiske valg i Norge. Og en organisasjon som KFUK-KFUM har rett og slett vært en pioner når det gjelder likestilling i praksis. Når det gjelder Den norske kirkes øverste organ, Kirkemøtet, ligger kvinneandelen langt over det man finner f.eks. på Stortinget.
Enkelte politikere og politiske partier bør gå litt stillere i dørene enn det vi hittil har vært vant til når temaet er kirke og likestilling.
Opsjoner og grums
Opsjonsdramaet i Hydro ser ut til å gli over. Mye rart er rotet opp i denne saken. De fleste av oss har fått med seg at de store gutta i næringslivet er godt betalt, og kan øke bankkontoen kraftig gjennom opsjoner, bonuser o.l. hvis det går bra i bedriften. Jeg misunner dem ikke. Men undrer meg nok litt over hvor lite klokskap som til tider demonstreres fra dem som tjener best i dette samfunnet. Man kunne ikke ane at Hydro skulle gå så godt, heter det nå når opsjonsgevinsten når opp i de store høyder. Ikke det? Pussig at næringslivsledere blir overrasket over at det kan gå veldig bra i bedriften. Er det ikke nettopp det man jobber for?
Personlig mener jeg det er helt ok at toppledere enten det er i næringslivet eller andre steder tjener godt. De jobber hardt, har et stort ansvar og kan sparkes når som helst. Svært god lønn er derfor vel fortjent. Men jeg kan ikke forstå at det ikke skulle rekke med det? Hvorfor alt dette opsjons- og bonusstyret som skaper så mye rabalder? Skulle ikke en særdeles god lønn være motivasjon god nok for å gjøre en god jobb?
Opsjonssaken i Hydro har for øvrig virvlet opp mye grums. Statsråd Dag Terje Andersens agering har ikke vært imponerende. Her har det tydeligvis vært viktig å redde sitt politiske skinn. Bestillingsverket fra advokatfirmaet BA-HR må ha vært et ledd i disse bestrebelsene. BAHR leverte på rekordtid en utredning som er karakterisert som et makkverk. På syltynt grunnlag skaper advokatfirmaet inntrykk av at Reiten har begått lovbrudd. Statsråden brukte konklusjonen for det den var verd. Mediene kjørte konklusjonen som toppnyheten gjennom en hel dag, og alle måtte sitte igjen med et inntrykk av at Reiten er en kriminell. Man kan sikkert si mye om Reiten. Men det bør dokumenteres bedre enn dette at han har begått lovbrudd.
Igjen ser vi et eksempel på at de store advokatfirmaene som tjener rått med penger, leverer de konklusjoner og råd oppdragsgiverne ønsker. At flere av advokatene har nær tilknytning til Ap og regjeringsapparatet, inngir ikke akkurat tillit til at vurderingen er tilstrekkelig uhildet.
Jeg noterer at Hydros bedriftsforsamling holdt hodet kaldt, la så vel statsrådens bestillingsverk som hans underkjenning av Hydrostyrets saksbehandling til side, og fattet selvstendige beslutninger.
Ikke bare Hydrostyret bør ta selvkritikk i denne saken.
Personlig mener jeg det er helt ok at toppledere enten det er i næringslivet eller andre steder tjener godt. De jobber hardt, har et stort ansvar og kan sparkes når som helst. Svært god lønn er derfor vel fortjent. Men jeg kan ikke forstå at det ikke skulle rekke med det? Hvorfor alt dette opsjons- og bonusstyret som skaper så mye rabalder? Skulle ikke en særdeles god lønn være motivasjon god nok for å gjøre en god jobb?
Opsjonssaken i Hydro har for øvrig virvlet opp mye grums. Statsråd Dag Terje Andersens agering har ikke vært imponerende. Her har det tydeligvis vært viktig å redde sitt politiske skinn. Bestillingsverket fra advokatfirmaet BA-HR må ha vært et ledd i disse bestrebelsene. BAHR leverte på rekordtid en utredning som er karakterisert som et makkverk. På syltynt grunnlag skaper advokatfirmaet inntrykk av at Reiten har begått lovbrudd. Statsråden brukte konklusjonen for det den var verd. Mediene kjørte konklusjonen som toppnyheten gjennom en hel dag, og alle måtte sitte igjen med et inntrykk av at Reiten er en kriminell. Man kan sikkert si mye om Reiten. Men det bør dokumenteres bedre enn dette at han har begått lovbrudd.
Igjen ser vi et eksempel på at de store advokatfirmaene som tjener rått med penger, leverer de konklusjoner og råd oppdragsgiverne ønsker. At flere av advokatene har nær tilknytning til Ap og regjeringsapparatet, inngir ikke akkurat tillit til at vurderingen er tilstrekkelig uhildet.
Jeg noterer at Hydros bedriftsforsamling holdt hodet kaldt, la så vel statsrådens bestillingsverk som hans underkjenning av Hydrostyrets saksbehandling til side, og fattet selvstendige beslutninger.
Ikke bare Hydrostyret bør ta selvkritikk i denne saken.
Abonner på:
Innlegg (Atom)