Pinlig

Det er avslørt at Oslo ordfører Per Ditlev-Simonsen har gjort seg skyldig i bevisst skattesnyteri. Han har lagt kortene på bordet, men først etter at andre har sørget for at forholdet ble kjent. Ordføreren mer enn antyder at det ligger hevnmotiver hos to tidligere svigersønner bak avsløringen. Det er altså ikke noe pent bilde vi kan beskue i disse dager.

Men uansett motivene bak avsløringen, det gjenstår som et pinlig faktum at ordføreren i 16 år har slått seg til ro med skattesnyteriet, selv om tanken har slått ham at han har handlet galt, sier han selv. Mange mener at Ditlev-Simonsen har gjort en god jobb som ordfører. Det er sikkert riktig. Men hans sviktende dømmekraft har vist seg også tidligere. For min del husker jeg hans meget ufine angrep på Ole Chr. Kvarme da han skulle utnevnes til biskop i Oslo. At Ditlev-Simonsen i alle disse årene har latt skattesaken hvile i det skjulte, tyder på dårlig dømmekraft. Den sviktende vurderingsevnen demonstreres ytterligere når han nå hardnakket nekter å gå av, og slik påfører sitt parti ytterligere skade i valgkampen.

Svikt i dømmekraft demonstreres også av hans datter, Cecilie Ditlev-Simonsen, som erkjenner at hun mottok 750.000 kroner i arv etter sin mor uten å oppgi arven til ligningsmyndighetene. Pengene lot hun stå i en sveitsisk bank, og de ble brukt opp i utlandet. Slik snek hun seg unna arveavgiften, som etter dagens regler ville ha vært på 64.000 kroner.

Cecilie Ditlev-Simonsen er konserndirektør i Hydro med ansvar for informasjon og omdømmebygging (!), med millionlønn og opsjonsfordeler i millionklassen. Under Hydro-krisen i sommer gjorde hun ifølge omdømmeekspertisen en elendig jobb. Med denne saken på toppen, kan man undre seg over at Hydro finner det tilstrekkelig at hun går ut i velferdspermisjon.