Prestekonene på Helgøya 1944-1945

I 2021 ga jeg ut ei bok om prestekolonien på Lillehammer og Helgøya 1944-1945, dvs om prestene som ble forvist til disse stedene på grunn av sin motstand mot nazi-myndighetene som regjerte i Norge under den tyske okkupasjonen.

Boka er utsolgt, men jeg har lagt ut hele manuskriptet på denne bloggen, slik at de som måtte være interessert, kan lese den der. Se menyen øverst.

For et par år siden dukket det opp en helt ny kilde som har med prestekolonien å gjøre. Det er to skrivebøker, som inneholder brev prestekonene som fulgte sine ektefeller i forvisning, skrev til hverandre i årene rett etter krigen. Det fungerte slik at de sendte ei skrivebok rundt til hverandre og skrev brev etter tur. Denne brevskrivingen fortsatte til det stoppet opp hos en av prestekonene i 1949. Skrivebøkene ble liggende hos henne til hun døde på slutten av 1980-tallet. En sønn tok vare på dem, og i 2023 overlot han skrivebøkene til meg.

Innholdet i disse skrivebøkene, som har ligget gjemt og glemt i nærmere 75 år, danner et viktig kildegrunnlag for en artikkel jeg har publisert i siste utgave av Årsskriftet for Nes og Helgøya historielag.

Prestekonenes brev gir et bilde av hvordan det var å komme hjem til presteboligene etter at NS-prester og andre nazister hadde bodd der. Det var ofte ikke noe vakkert syn som møtte dem. Brevene gir også et interessant innblikk i prestekonerollen, som var en rolle det knyttet seg meget bestemte forventninger til på den tiden. Vi får også noen nye opplysninger om prestekoloniens liv på Helgøya.