Biskop Ernst Baasland er begjært personlig konkurs som følge av at hans kone har prøvd å hjelpe en sønn som var kommet i økonomisk uføre. Ifølge Rogaland Avis har sønnen hatt store tap på IT-investeringer i utlandet. En slektning som har gitt moren lån, går nå til tingretten i et forsøk på å få pengene tilbake. Biskopen har kausjonert for ett av lånene.
Saken er tragisk for familien Baasland. Det er ikke hyggelig å bli brettet ut over hele forsiden på VG på grunn av en slik sak. Men selv om saken dreier seg om biskopens private økonomi og ikke angår Baaslands bispeembete, vil det naturligvis være umulig å holde den utenfor offentligheten. Når saken bringes inn for en rett, er den offentlig. Dertil dreier det seg om en person i et høyt embete i kirke og stat. Alle forsøk på å hevde at dette burde mediene ikke ha skrevet om, er derfor forfeilet. En annen sak er at man selvsagt kan diskutere dimensjoneringen i mediene. I tabloidene er den som vanlig overdimensjonert.
En stund kunne det se ut som Baasland ville unngå full åpenhet om saken. I går valgte han å stå fram og fortelle det som det er. Det var klokt. Dermed unngår han unødige spekulasjoner og ryktespredning. Selv om saken er dramatisk nok for familien, fikk han likevel ”avdramatisert” den, og alle vil bare føle sympati med foreldre som ville hjelpe en sønn, men som nå rammes beinhardt i sin private økonomi.
Baasland er en dyktig biskop, som har stor tillit langt utover sitt bispedømme. Selv om saker av denne art uunngåelig rammer en offentlig persons omdømme, er det ikke verre enn at han kan gå videre og utøve sin gjerning i vissheten om at han fortsatt blir møtt med tillit.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar