Av og til må en undre seg over journalisters manglende språklige bevissthet. Enkelte ord og uttrykk er så til de grader gjengangere og brukes med så ukritisk at det er rart journalistene ikke selv oppdager den språklige forflatningen de bidrar til.
Ta f.eks. bruken av ordet ”kaos”. Senest i dag er det ”kaos” på Aftenpostens førstside: ”Kaos i ukevis” heter det om drikkevannsituasjonen. I går var det ”kaos” da skipsreder John Fredriksen viste seg i Oslo tinghus. For et par dager siden var det ”kaos” i Oslo-politikken, fordi det tok lang tid før Oslo-politikerne klarte å få valgt ny ordfører. Og for en uke siden var det ”kaos” i en drapsetterforskning, og jamen var det ikke ”kaos” også på E18. For øvrig ikke første gang, skal vi tro journalistene. Listen med eksempler kunne gjøres lang, ikke minst hvis man supplerte med sportsjournalistenes rapporter. I idretten hersker det tilsynelatende konstant ”kaos”. Forresten, i sportsjournalistenes verden er ”kaos” som regel alt for svakt. Der i gården er det som regel ”komplett kaos”.
Når journalister er ferdig med å beskrive ”kaos”, krever de ”garantier” av en eller annen politiker eller myndighetsperson. Bare hør på tv-nyhetenes reportere. ”Kan du garantere at dette kaoset ikke gjentar seg?” lyder spørsmålet. Ikke rart at politikerne svarer litt nølende. Garantere? Hvem kan vel det? Men slik unnfallenhet er ikke nok for de sterke ordknektene. Her skal man ha forsikringer med hundre prosents sikkerhet. Ja, for en ”garanti” kan vel ikke bety noe mindre?
Misbruket av ordene har pågått lenge. Og journalister løper etter hverandre – også språklig. Følgelig er det vel for mye forlangt at vi skal slippe journalistenes ”garanterte kaos”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar