torsdag 18. oktober 2007

Endringer i regjeringen

Djupedal og Bjørnøy får reisepass fra regjeringen. Skylda for valgnederlaget skal ikke legges på enkeltpersoner, bedyret Kristin Halvorsen. Så er det nettopp det som skjer. SV måtte foreta seg noe etter det slette valgresultatet.

Syndebukkene ble Djupedal og Bjørnøy. For så vidt ikke helt urettferdig. Ingen av dem har imponert, for å si det mildt. Djupedal er rett og slett den mest upopulære ministeren for utdanning vi har hatt på årtier. Han burde da heller aldri vært utnevnt. Bjørnøy har tydeligvis lidd både under manglende erfaring og manglende fagkunnskap, og har ikke hatt den tyngden som det viktige miljødepartementet trenger. Det burde både Halvorsen og Stoltenberg ha forstått for to år siden. Nå må de begge bite i det sure eplet og kvitte seg med begge.

Karita Bekkemellom må slå følge. Også her må en bare undre seg over at ikke Stoltenberg klarte å vise sterkt nok lederskap allerede for to år siden. Alle har visst at Bekkemelloms deltagelse i regjeringen hadde sin bakgrunn mer i hennes posisjon som leder av Arbeiderpartiets kvinnesekretariat enn i gode kvalifikasjoner for en statsrådspost. Nå er hun ikke lenger leder av kvinnesekretariat. Dermed kan Stoltenberg trygt kvitte seg også med henne.

Stoltenberg måtte gjøre noe for å komme i møte den berettigede kritikken av regjeringens elendige forskningspolitikk. Løsningen ble å utnevne en egen forskningsminister. Tora Aasland er ikke noe dårlig valg. Hun har både politisk erfaring og kunnskap om det området hun skal ha ansvaret for. Da er vi mer i tvil når det gjelder den nye barne- og likestillingsministeren. Hva hun vet om barne- og familiepolitikk aner jeg ikke. Det gjør vel ikke mange andre heller, vil jeg tro. Det vi vet, er at hun har vært omstridt. Tiden vil vise. Kanskje kan hun overraske positivt. Det første hun bør gjøre er å legge vekk Bekkemelloms kjepphest – forslaget om ny ekteskapslov.

Ingen kommentarer: