I en kommentar-artikkel i Aftenposten i dag peker Harald Stanghelle på et fenomen som griper stadig mer om seg. Det er jurister som framstår mer som sine klienters pressetalsmenn enn som deres advokater. Han nevner Harald Stabells agering pressen i Valla-saken som et godt eksempel. Det kanskje mest grelle eksempelet opplevde vi i vinter i debatten etter Håvard Melnæs’ bok om Se og Hør, da advokat Cato Schiøtz – som Stanghelle uttrykker det – ”simulerte den uavhengige juridiske ekspert” i to NRK-programmer, mens han i virkeligheten var leid inn av Se og Hørs redaktør, som selv var for feig til å stille opp i programmene. ”Advokaten var larmende taus om sin dobbeltrolle”, skriver Aftenpostens politiske redaktør.
Det er underlig hvordan advokater får seg til å framstå som eksperter på områder som har lite eller ingen ting med juss å gjøre. Jeg har selv opplevd dette, at advokater med den største selvfølgelighet blander rollene og leverer utredninger og uttalelser som nærmest hvem som helst kunne ha laget. Men advokat-tittelen egner seg til å skape inntrykk av ekspertise, eller kanskje endog ”skremme” til taushet. Advokater bør gå litt i seg selv og tenke seg om. Slik opptreden svekker tilliten. Det er verken advokatstanden eller samfunnet tjent med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar