10. januar 2012

Sorteringssamfunnet

Mange er blitt sjokkert over opplysningen i VG om at det blant familier med indisk kulturbakgrunn her i Norge fødes langt færre jenter enn det som ville vært naturlig. Dette blir tolket slik at tidlig ultralyd og selvbestemt abort er de to virkemidlene som brukes for å unngå å få jentebarn. Nå viser det seg at situasjonen antagelig ikke er så dramatisk som VGs oppslag kan gi inntrykk av. VGs tall var fra 2005. I en artikkel i Aftenposten i dag blir det påvist at forskjellen i antall fødte norskindiske jentebarn og guttebarn er blitt vesentlig mindre i løpet av de siste årene.

Helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen ga uttrykk for sjokk da VG konfronterte henne med tallene og varslet straks tiltak mot kjønnsselektiv abort. I Norge har vi et regelverk som skal sikre at ingen tar abort på bakgrunn av barnets kjønn.

Selv om altså tallene i VG kanskje ikke helt holder vann, er det likevel grunn til å stoppe opp og stille noen spørsmål ved helseministerens reaksjon. Hvorfor er ikke Strøm-Erichsen like sjokkert over selektiv abort ved Downs syndrom? Og som Erling Rimehaug spør i en artikkel på Verdidebatt i Vårt Land i dag: Hvis det ikke skal være tillatt å opplyse om kjønn ved tidlig ultralyd, hvorfor skal det være lov til å opplyse om Downs syndrom? Han fortsetter: Hvis myndighetene sier at det finnes grunner til abort som ikke er akseptable, så har man samtidig sagt noe om hva som er akseptabelt. For eksempel å velge bort barn som har Downs syndrom. Dersom man er bekymret for synet på jenters verdi, hvorfor ikke være like bekymret for synet på verdien til barn med ulike former for funksjonshemming?

I en kronikk Aftenposten i dag slår professor Ola Didrik Saugstad fast at debatten om sorteringssamfunnet angår alle, fordi sorteringen vil ramme alle. Han er kritisk til Aps forslag om rett til tidlig ultralyd, et tiltak som vil kunne føre til at mer enn 90 prosent av alle fostre med Downs syndrom blir abortert. Han betviler ikke at Anne-Grete Strøm-Erichsen er opptatt av menneskeverdet, skriver han, men ber henne stoppe opp og tenke på om hun skulle stå i en arvehygienisk tradisjon som har stått sterkt i vårt samfunn, ikke minst i Arbeiderpartiet, hvor det var viktig å hindre fødsel av individer med "uønskede" gener.

Saugstads artikkel anbefales. Legg for øvrig merke til bildet som illustrerer artikkelen i Aftenposten. Vi har sett det mange ganger før. Det må være ett av de mest talende bildene fra fjorårets politiske debatt. Vi ser den unge skuespilleren Marte Wexelsen Goksøyr, som selv har Downs, på en pressekonferanse i Stortingets vandrehall, og en statsminister som er totalt på defensiven i møte med trygge Martes sterke argumentasjon, og med kobbelet av journalister som intenst lyttende tilskuere. Sjelden har vi vel opplevd en at en statsminister er blitt satt så fullstendig til veggs.

Ingen kommentarer: