3. februar 2011

Kjøpt og betalt

Det er fascinerende, men først og fremst vondt å følge nyhetssendingene om demonstrasjonene i Egypt. Det er vondt å se hvordan berettigede reaksjoner på et autoritært og urettferdig regime, fører til mye lidelse blant folk. For noen dager siden stod en norsk Egypt-forsker på NRK og hevdet at demonstrantene i Kairos gater var ”kjøpt og betalt”. Vanlige mennesker i Kairos fattigkvarterer støtter ikke demonstrasjonene mot Mubarak, fikk vi høre. Tvert imot, de støttet presidenten fordi han representerte ro og orden.

Det går an å forstå at de fattigste av de fattige ikke har mye krefter og overskudd til å revoltere mot regimet. De har sikkert mer enn nok med å klare å overleve fra dag til dag, og all uro og ustabilitet rammer nettopp disse menneskene beinhardt. Men å hevde at millioner av mennesker som har deltatt i demonstrasjonene skulle være kjøpt og betalt, forekommer meg å være ganske så selsomt.

Derimot er det ingen som helst tvil om at bandene av såkalte Mubarak-tilhengere som nå kjøres i busser inn til Kairos sentrum og går til angrep på demonstranter, nettopp er kjøpt og betalt. Slike demonstranter er velkjente i Egypt. For noen få kroner og utstyrt med en klubbe el.l. sendes de ut for å banke opp folk. På denne måten kan man skape en situasjon der folk sloss mot hverandre, en situasjon som etter hvert kan bli helt utålelig, og som gir regimet unnskyldningen for å gripe inn med makt og slå ned opprøret for å opprettholde ro og orden og hindre kaos. Ikke uten grunn er mange nå urolige over konfrontasjonene. Noen av reaksjonene kan tyde på at noen begynner å få panikk. Angrep journalister kan tyde på det.

Selvsagt finnes det enkelte som støtter eneherskeren. Slik vil det alltid være. Men at dette er et ekte folkelig opprør, klarer verken Mubarak eller en Egypt-forsker som har gått seg vill, å bortforklare. Det blir uhyre spennende å se om folk klarer å holde ut. Foreløpig ser det slik ut. Visepresidenten signaliserer at han vil forhandle. Spørsmålet er om folk har noe tiltro til ham.

Oppdatering:
USA og Egypt diskuterer en løsning
Protestene fortsetter.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Det er du og dinne som er kjøpt og betalt. Det var på det meste halv million egyptere som protesterte mens Egypt har 80 millioner. Selve Kairo har 20 millioner og da burde det vært 3-4 millioner på første dag og ikke bare så lite oppslutning. Når vi vet at den islamske brorskappet har aleine bortimot 20 millioner tilhengere så vet vi at de kan organisere mye. Du og mange ser også at det ble bare noen tusen igjen på Tahir torg og ikke flere. At vesten krevde og endringene og støttet opp om demonstrantene på en slik måte som vestlige mediene meldte til oss er bare enda en bevis at noen prøvde å ødelege forhold mellom Israel og Eypt. Hvem er dette som vinne på en fientlig forhold mellom Israel og Egypt. De som ønsker å utslette Israel fra kartet. De vestlige sosialister kunne likt en slik krig fordi de tror at Obama ville da presse Israel til å annerkejnne grenser fra 1967. Mubarak er en hersker, men han er den eneste arabiske leder som har bidrat til mindre krig i regionen.

Visjonæren sa...

Meget godt blogginnlegg!

Jeg husker selv jeg satt og så på denne Egypt-forskeren på TV og ble provosert av hennes fremtreden der hun nesten sto og ga støtte til Mubarak's terroriserende jernhånd. Skulle likt å få en kommentar fra henne nå etter de siste dagenes avsløringer av regimets brutalitet.

Til "Anonym" over: Jeg befinner meg på sentrum/høyresiden i norsk politikk og anerkjenner staten Israels rett til eksistens. Jeg er ateist og fordømmer all form for fundamentalisme, særlig islamisme som er spesielt aktuelt i dagens verden. Allikevel støtter jeg Egypts befolknings krav om de rettighetene vi selv nyter godt av og våre egne naboland i sør oppnådde på 70-tallet da noen av de siste diktatorene i Europa ble kastet.

Jeg er sikker på veien til sekularisme og religionsfrihet må gå gjennom demokrati hvis det skal vare, så det som skjer nå i den arabiske verdenen er nok best i lengden, også for Israel.

Anonym sa...

Alle i Egypt er redde. De fattige er redde for at de ikke skal kunne fø barna sine i morgen pga demonstrasjonene, de rike er redde for å miste formuene de for det meste har tilegnet seg gjennom korrupsjon og “tyveri” fra de fattige, kopterne er redde for hva som skjer hvis det muslimske brorskap tar over makten, utenlandske investorer er redde for å miste store verdier de har investert i landet, politikerne er redde for hva som skjer dem hvis en ny demokratisk regjering blir dannet, Mubarak og hans likesinnende er redde for å miste makten , hæren er redd for å velge hvilket side de skal ta i denne striden, utenlandske og egyptiske journalister er redde for sine liv, og turistene og utlendingene er redde for at de ikke kommer seg ut av landet fort nok.

Kanskje de eneste som ikke er redde, er de tildels velutdannende og arbeidsløse unge som nå demonstrere og bedunine som i det stille tar hevn på det lokale politiet og andre som har trakkasert dem i mange år. Disse menneskene mener de har lite å miste og derfor viser de mot og utholdenhet. Dette er Egypt i et nøtteskall i dag.

Oddbjørn sa...

Det er sikkert riktig at mange er redde i Egypt i dag. Desto mer modig av dem som nå demonstrerer for demokrati og andre rettigheter vi anser som selvfølgelige.
Til første Anonym: Godt gjort å kalle den oppslutningen om demontrasjonene for liten! I likhet med "Visjonær" støtter jeg også Israels rett til eksistens. Kan ikke se at et regimeskifte i Egypt nødvendigvis skulle true Israel.