torsdag 21. oktober 2010

Representanter som skifter parti

I min hjemby har to Frp-representanter i bystyret, hvorav den ene er varaordfører, og én Ap-representant nylig meldt seg ut av sine respektive partier og meldt seg inn i Høyre. Tidligere i høst gikk en representant fra Ap over til Høyre. Resultatet av disse partiovergangene er at Høyre plutselig sitter med rent flertall i bystyret. Også i andre kommuner ser vi eksempler på at medlemmer av kommunestyrer gjør det samme, selv om ikke alle melder seg rett inn i et annet parti.

Det er naturligvis greit å melde seg ut av et politisk parti. Det er også lov å melde seg inn i et annet. Men folk som er valgt inn i kommunestyre, fylkesting og storting har et spesielt ansvar. Vi har et politisk system her i landet som bygger på partier. Når vi stemmer, er det partiet og partiets program – mer enn personene på partilisten – vi stemmer på. Slik er det gjerne også ved lokalvalgene, selv om vi der har muligheten til å kumulere kandidater på stemmeseddelen.

På denne bakgrunn mener jeg den tendensen til å skifte parti midt i en valgperiode er betenkelig. Det er ikke bare uryddig, men et brudd på den avtalen som ble inngått med velgerne da man ble valgt. De velgerne som har stemt inn disse representantene, har grunn til å føle seg snytt. Holder man ikke ut lenger i det partiet man er valgt inn for, burde det være mulig å stille plassen til rådighet for en vararepresentant.

2 kommentarer:

raagraaum sa...

Den her er ikke enkel. Hvis det er snakk om "listefyll" eller mindre profilerte politikere, er det kanskje greit.

Men i eksemplet du kommer med er det blant annet snakk om en høyt profilert varaordfører, med en åpenbar profil som skiller seg fra den delen av lokalpartiet som vel er grunnen til at de to fra FrP meldte seg ut.

Dermed kommer vi bort i et problem: Hvis motivasjonen hos velgerne er forskjellig - kan det være at det er partiet som framstår endra?

Dette gjelder særlig ved kommunevalg, der vi kan gi enkeltpersoner ekstrastemmer. Hvis en har gitt ekstrastemmer til den som skifter parti - kanskje det er personen som var viktigst, ikke partiet?

Oddbjørn sa...

Jo da, de som melder seg ut og evt skifter parti, opplever det nok ofte slik at partiet har endret seg. Men de kan jo ha endret seg selv også. Det kan jo være at folk kumulerer fordi personen oppleves viktigere enn partiet, men for det første er kumuleringene relativt få, og for et andre er det likevel et faktum at kandidatene velges på et program. Summa summarum: jeg fastholder at velgere kan ha grunn til å føle seg snytt. Men de fleste lever vel med det!