fredag 8. oktober 2010

Fredspris til glede og irritasjon

Når Nobels fredspris 2010 skal deles ut i Oslo Rådhus i desember, vil stolen til fredsprisvinneren stå tom. Den uredde kinesiske litteraturviteren og forfatteren, Liu Xiaobo, sitter i kinesisk fengsel etter at han i fjor fikk en dom på 11 år for å ha medforfattet og underskrevet det politiske manifestet ”Charta 08” som krever demokrati og politiske reformer i Kina. Man regner heller ikke med at hans kone, som både er sjokkert og glad, får komme til Oslo for å ta imot prisen. Tvert imot frykter en at hun kan bli fengslet.

Årets tildeling vekker stor begeistring og karakteriseres som en modig pris. I fjor mente mange at vinneren av fredsprisen ikke fortjente den. I år er det neppe andre enn de kinesiske makthaverne som er kritiske til Nobelkomiteens avgjørelse. Men de er til gjengjeld etter alt å dømme rasende. For dem er Liu en kriminell. Det sier sitt at CNNs sendinger til Kina ble blokkert bare minutter etter at tildelingen ble kunngjort.

Det er grunn til å regne med at raseriet vil gå ut over norske myndigheter og forholdet mellom Norge og Kina. Det blir sagt at kineserne ikke forstår at den norske Nobelkomiteen arbeider uavhengig av så vel norske politiske myndigheter som av alle andre makter og myndigheter her i verden.

Torbjørn Jagland var meget påpasselig med å understreke dette både på norsk og på engelsk da han kommenterte pristildelingen på Nobelinstituttet i formiddag. Han har selvfølgelig rett. Det er ikke nødvendig å betvile komiteens uavhengighet. Men Jagland kommenterte ikke at Nobelkomiteen utpekes av Stortinget, et faktum jeg er ganske sikker på at kineserne har merket seg, og som de tolker akkurat slik de vil. Det gjør det heller ikke lettere for dem at Jagland har vært både statsminister og utenriksminister, noe bl a en kommentator i Svenska Dagbladet peker på. Her ligger det en aldri så liten svakhet i systemet. Det hjelper naturligvis at verken sittende statsråder eller stortingsrepresentanter kan oppnevnes, men jeg tror det hadde vært ønskelig at Stortinget ikke hadde noe som helst med oppnevningen å gjøre. Det ville ytterligere ha understreket komiteens uavhengighet. Hva alternativet skulle være, er ikke godt å si. Kanskje ville det være en bedre ordning at Nobelkomiteen etter nærmere regler oppnevnte seg selv?
Oppdatering:
Den norske ambassadøren i Beijing inn på teppet
Totalt misforstått fredspris
Obama krever at fredsprisvinneren løslates

5 kommentarer:

Anonym sa...

Det hadde hjulpet om kineserne snart kunne klare å få inn i sine hoder at norske myndigheter (som i "regjeringen") ikke har noe med utdelingen å gjøre og heller ikke kan påvirke den. Men det er visst fjernt fra kinesisk tankegang. Det var uhyre dumt av Kina å advare på forhånd om utdelingen også...av samme årsaker. De dummer seg ut fordi de ikke skjønner demokrati.

torol sa...

Til Anonym. Det var Det Norske Storting som av Alfred Nobel fikk i oppdrag å dele ut Fredsprisen, det står fast. At det samme Storting oppnevner en komite, gjør det ikke mindre politisk. Så kan du forsøke å overbevise kinesere og andre at vår regjering ikke kan påvirke utdelingen.

Bjørn sa...

Naturligvis er det kinkig at det er Stortinget, som har makt til å kaste Regjeringen, som også utpeker Nobelkomiteen, og at komiteen er en samling avdankede politikere. Man skal ikke være særlig paranoid for å mene at Nobelkomiteen da er en slags del av det norske statsapparatet.

Men all ære til komiteen for et godt valg. Er det noe land i verden som har råd til å komme litt på kant med Kina, så er det vel Norge...

raagraaum sa...

Nå har vel deler av norsk overklasse - fra Johan Galtung til Rimi-Hagen og OL-Heiberg gått ut mot prisen.

Som da Dalai Lama fikk prisen; forretninger går foran menneskerettigheter.

Vel, de av oss som husker tilbake, vil vite at det er en mindre del av de borgerlige som uttrykker sin misnøye enn da folk som:

Carl von Ossietsky,
Albert Luthuli,
Linus Pauling,
Mathin Luther King jr.,
og, om vi inkluderer de mer ytterliggående på denne sida,
Desmon Tutu.
(Og altså Dalai Lama.)

Anonym sa...

Til torol: Nobelinstituttet er nettopp det Nobel skrev i sitt testamente; en komite oppnevnt av det norske Storting. Det er vel kanskje det nærmeste vi kan komme en upolitisk konstruksjon som samtidig har bred tillit?

Jeg gleder meg over en modig og viktig tildeling. Menneskeverd og individets rettigheter er grunnleggende for en fredelig utvikling, noe historien har vist oss gang etter gang.

Kommunistpartiet i Kina oppnår etter min mening bare å blottlegge sine diktatoriske tendenser gjennom sine reaksjoner mot tildelingen. Det er ganske utrolig at en eksportnasjon som Kina mener at trusler m.v. kan fremme deres interesser på noen måte. Mindre handel med diverse land som Beijing nå legger press på, vil åpenbart ramme dem selv hardest.