Høyesterett skjerpet NOKAS-straffene

Høyesterett skjerpet idag straffene til de NOKAS-dømte ganske betydelig. Ikke overrraskende, må en vel si. Lagmannsretten utfordret folks rettsfølelse da den gikk til en kraftig reduksjon av tingrettens straffeutmålig. Selv om Høyesterett ikke fullt og helt fulgte det svært høye straffenivået tingretten la seg på, sender Høyesterett med sin avgjørelse i dag en klar melding til alle som måtte ha ransplaner av typen NOKAS-ranet: Overfor den slags reagerer samfunnet meget strengt.

Hovedmannen David Toska har aldri villet si noe om hvor det ble av pengene. Det er vel ingen dårlig gjetning at han vet hvor de er. Han slapp forvaring. Dermed har han en sluttdato for når han igjen er en fri mann. Det er vanskelig ikke å gjøre seg sine refleksjoner.

God investering

Stein Erik Hagen gir to millioner kroner i støtte til Fremskrittspartiet. Det kan vise seg å bli en meget god investering. Hvis Frp kommer til makten og får anledning til å gjennomføre sin skattepolitikk, vil Hagen og familien få 151 millioner i skattelette. Hele familien står bak denne støtten, sier Hagen. Det kan man jo forstå.

Underlig utmeldelse

Tidligere leder i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, som selv har fortid som predikant i pinsebevegelsen, ønsker ikke lenger å være medlem av Nei til atomvåpen etter at organisasjonen vil samarbeide med evangelisten Aril Edvardsen, som i mange år også har engasjert seg sterkt i arbeidet for fred og forsoning rundt omkring i verden. Fragell begrunner utmeldelsen med at han er kritisk til det han kaller Edvardsens ”imperialistiske misjonsstrategi”.

Andre kan være kritiske til den strategi Fragell og Human-Etisk Forbund bruker, f.eks. for å få folk til å melde seg ut av Den norske kirke. Men slik uenighet behøver da vel ikke å hindre at man kan gå sammen om å støtte en sak man måtte være enige om, f.eks. kampen mot atomvåpen? ”I kampen mot atomvåpen må vi søke så bredt som mulig og alliere oss med alle som er villig til å slåss sammen med oss,” sier ildsjelen Ole Kopreitan i Nei til atomvåpen. Han har unektelig et poeng.
Fragells argumentasjon for utmeldelse er underlig.

Kanaltvangen

Hvordan ville vi ha reagert hvis dagligvarehandelen hadde stilt krav om at vi også måtte kjøpe ost hvis vi bare ønsket å kjøpe melk og brød? Vi hadde selvsagt ikke godtatt det. Men akkurat det er det tv-industrien tvinger oss til når det gjelder kjøp av tv-kanaler. Det er lederen av ”Familie og Medier”, Geir Magnus Nyborg, som med dette enkle eksemplet karakteriserer den såkalte kanalpakkingen i det nye tv-tilbudet som kommer til høsten. Hvorfor i all verden skal vi bare tilbys pakker av kanaler når vi skal abonnere på tv-kanaler? Hvis du f.eks. vil ha Discovery, er du nødt til å handle TV3 og andre kanaler på kjøpet. Men hva hvis du slett ikke vil ha osten? Ja, da får du heller ikke kjøpe melken!

Geir Magnus Nyborg sier at vi må ha rett til selv å velge hvilke kanaler vi vil ha. ”Det norske hus må kreve frihet til å sette sammen sitt eget tv-tilbud i hjemmet. Det skulle bare mangle,” sier Nyborg. -- Enig!

Kostbare tabber

Ingen tvil om hvem som tjente på Valla-saken. LO-sekretariatet opplyser at Fougner-utvalget, som bestod av tre medlemmer, kostet LO 5,6 mill. kroner. Selv om utvalget måtte honorere psykiatere og psykologer for noe assistanse, må en vel kunne si at advokatene har fått godt betalt for et par måneders arbeide. Gerd-Liv Vallas advokat, samt hennes 12 (!) bistandsadvokater, medierådgivere, rettspsykiater og coacher kostet 3,2 mill. kroner, mens Ingunn Yssens advokater dro av gårde med 1,4 mill. Samlet utgjør dette10,2 mill. kroner. Da er LO’s utgifter til møter, pressekonferanser, ressursbruk i egen administrasjon og lignende er ikke tatt med. Det ser for øvrig ikke ut til å være slutt med dette.

Alt på grunn av at (1) en LO-leder ikke var i stand til å takle en type personalkonflikt, som ledere av store organisasjoner og bedrifter møter med jevne mellomrom, og som de er godt betalt for å håndtere, (2) fordi den samme LO-leder opptrådte på en for henne personlig og LO katastrofal måte i det offentlige rom, og (3) fordi LO gjorde en sak de skulle ha behandlet selv, til rådyr advokatmat.

Hvem betaler? LO’s medlemmer, dvs. vanlige folk – med en årsinntekt som knapt svarer til en månedsinntekt for advokatene.

Nå sutrer Gerd-Liv Vallas pressetalsmann, advokat Harald Stabell, over at ingen lenger betaler for hennes advokatutgifter (les: hans honorarer). Kanskje skulle han splitte opp sine honorarkrav i 830.000 fakturarer og sende dem til LO-medlemmene personlig. Det blir jo tross alt ikke så mye på hver. Dessuten fikk vi da se om LO-medlemmene virkelig var villig til å betale for gildet.

Advokater i dobbeltroller

I en kommentar-artikkel i Aftenposten i dag peker Harald Stanghelle på et fenomen som griper stadig mer om seg. Det er jurister som framstår mer som sine klienters pressetalsmenn enn som deres advokater. Han nevner Harald Stabells agering pressen i Valla-saken som et godt eksempel. Det kanskje mest grelle eksempelet opplevde vi i vinter i debatten etter Håvard Melnæs’ bok om Se og Hør, da advokat Cato Schiøtz – som Stanghelle uttrykker det – ”simulerte den uavhengige juridiske ekspert” i to NRK-programmer, mens han i virkeligheten var leid inn av Se og Hørs redaktør, som selv var for feig til å stille opp i programmene. ”Advokaten var larmende taus om sin dobbeltrolle”, skriver Aftenpostens politiske redaktør.

Det er underlig hvordan advokater får seg til å framstå som eksperter på områder som har lite eller ingen ting med juss å gjøre. Jeg har selv opplevd dette, at advokater med den største selvfølgelighet blander rollene og leverer utredninger og uttalelser som nærmest hvem som helst kunne ha laget. Men advokat-tittelen egner seg til å skape inntrykk av ekspertise, eller kanskje endog ”skremme” til taushet. Advokater bør gå litt i seg selv og tenke seg om. Slik opptreden svekker tilliten. Det er verken advokatstanden eller samfunnet tjent med.

Gradering av menneskeverdet

For en tid siden vedtok Stortinget en ny bioteknologilov, som bestemmer hvem som skal ha livets rett i landet vårt. En av endringene dreier seg om sykdomstesting av embryoer. Embryoet er kort sagt fosteret de første ukene etter befruktningen. Lovendringen gjør det lovlig å teste om et embryo har arvet alvorlig sykdom av sine foreldre. Man velger et friskt embryo fremfor et sykt, som settes inn i kvinnens livmor. Slik kan par med risiko for arvelige alvorlige sykdommer få muligheten til å få friske barn.

Hensikten er altså god. Alle ønsker vi oss friske barn. Men har man tenkt igjennom konsekvensene? Her degraderes mennesket til å bli et middel for andre. Vi er i ferd med å skape et sorteringssamfunn, noe enkelte politikere hardnakket har benektet. Men de kommer ikke utenom at det her dreier seg om genetisk sortering. Det burde de i ærlighetens navn innrømme.

Generalsekretæren i organisasjonen Menneskeverd skriver i en artikkel i Aftenposten at ideen om utvelgelse på bakgrunn av genetisk utrustning undergraver vår unikhet. ”Teknologien bidrar til å flytte standarder for hva som er et friskt menneske og hva som er akseptabelt annerledes. Det er et stort skritt fra å ønske seg friske barn, til å lovfeste mulighet til å selektere bort individer med alvorlig sykdom.” Hun spør: ”Hvilket signal sender loven til dem som lever med en alvorlig arvelig sykdom? Er noen til for stor belastning for foreldre, søsken, lærere eller helsevesen? Har ikke deres liv bidratt, gledet eller betydd nok?”

Skribenten og forfatteren Niels Chr. Geelmuyden gir i en annen artikkel i Aftenposten en ramsalt kritikk av loven, og kaller det ”barbari på strømpelesten”. Han viser til hvor bestyrtet folk ble da en trailer fullastet med aborterte fostere for noen år siden ble stanset på vei til en fransk kosmetikkfabrikk. Men det som burde bestyrte oss, er at menneskeverd graderes, skriver Geelmuyden, og fortsetter: ”I praksis spiller det ingen rolle om graderingen skjer på basis av rasetilhørighet, kjønn, seksuell legning, funksjonsdyktighet eller utviklingstrinn. Det vesentlige er at graderingen befordrer barbari. Kjernen i begrepet sivilisasjon er at samfunnet tar vare på sine misdannede og ufullkomne medlemmer. I dyreriket og barbariske menneskekulturer blir defekte flokkmedlemmer etterlatt alene i skogen for å dø. Fra og med 24. mai i år gjør man det samme her i landet, men innpakket, sterilt og skånsomt. Denne gang kommer barbariet på strømpelesten.”

Hele 94 stortingsrepresentanter var ikke til stede i stortingssalen da denne loven ble vedtatt. Med rette kan en spørre hvor de var – både de og det mindretallet av folkets kårne som stemte.

Kjendisjournalistikken

Pressefolk har hatt høring om kjendisjournalistikk. Bakgrunnen var Håvard Melnæs' bok om Se og Hørs arbeidsmetoder. Mye gir grunnlag for undring i denne saken. For eksempel: Da Melnæs' bok kom ut, ga Presse-Norge uttrykk for overraskelse over Melnæs' avsløringer. Men kan det virkelig være mulig at norske journalister var så ukjent med de tvilsomme arbeidsmetodene som Se og Hør ifølge Melnæs' benytter? Norge er et lite land, og pressemiljøet er ikke stort. Her kjenner vel de fleste hverandre, og journalister skifter arbeidssted i minst like stor grad som i andre yrker.

Videre: Se og Hørs redaktør nekter å svare på spørsmål om bladet har tipsere i bl. a. banker, reiseselskaper og politiet. Redaktøren viser til kildevernet. Men ingen har bedt ham om å oppgi navn. Som lederen av Pressens Faglige Utvalg sa i NRK's "Redaksjon en" i går kveld: "Du trenger ikke å svare annet enn ja eller nei". Men da viser Se og Hør-redaktøren til at han ikke vil røpe bladets arbeidsmetoder. - Hvor dumme tror redaktøren at folk er? Med et slikt svar bekrefter han til fulle at bladet bruker slike metoder.

I vinter gikk bl.a. representanter for bankene høyt på banen og bedyret at de ville gjøre alt de kunne for å avsløre eventuelle utro tjenere. Siden har vi ikke hørt noe. Har de ikke funnet noen? Eller er saken for pinlig til at de vil opplyse noe om hva resultatet ble?

Protest mot ny ekteskapslov

Regjeringen har lagt fram forslag til ny ekteskapslov som innebærer en grunnleggende endring i forståelsen av hva et ekteskap er. Ekteskapet skal ikke lengre være forbeholdt mann og kvinne, men også par av samme kjønn skal kunne gifte seg.

Dette forslaget er ganske uforståelig. En såkalt kjønnsnøytral ekteskapslov er en selvmotsigelse. To mennesker av samme kjønn som måtte velge å slå seg sammen i et parforhold, har allerede lovbestemmelser som regulerer forholdet, hvis de ønsker det. Da partnerskapsloven ble vedtatt for noen år, ble det fra en rekke politikere og andre som ivret for denne loven, understreket at ekteskap og partnerskap er to forskjellige ting, og man forsikret at det ikke var å blande disse. Nå er disse uttalelsene ingen ting verdt.

Lederen for bispekollegiet i Den norske kirke og den katolske biskopen i Oslo står i spissen for et krav til regjeringen om å trekke forslaget. Dette kravet bør få støtte. Det framholdes at lovforslaget innebærer et brudd med verdier som har vært holdt i hevd opp gjennom historien, og i de fleste kulturer: Ekteskapet mellom mann og kvinne er samfunnets grunnleggende enhet og den beste og mest stabile rammen rundt barns oppvekst.

Initiativtakerne til kravet skriver videre: ”Vi er overbevist om at det er til det beste for samfunnet at ekteskapet mellom mann og kvinne fortsatt gis en særstilling i lovverket. Vi vil understreke betydningen av at barn har både mannlige og kvinnelige rollemodeller i sin hverdag. Dersom det er viktig i barnehage og skole, må det også være sentralt i barnets viktigste fellesskap: familien. Internasjonale menneskerettigheter slår også fast at barn har rett til en mor og en far.”