onsdag 30. september 2020

Normisjon - en lite egnet fusjon

I 2001 fusjonerte misjonsorganisasjonene Det norske lutherske Indremisjonsselskap og Den norske Santalmisjon og ble Normisjon. Fusjonen var etter min mening et feilgrep, noe jeg og flere andre ga uttrykk for i debatten både internt og offentlig før fusjonen ble vedtatt. Tanken om en slik fusjon var en like dårlig ide som den var gammel. Særlig problematisk var det at de fusjonerte organisasjonene hadde så ulik struktur og organisasjonskultur.

    Vi vet fra forskning at fusjoner generelt sjelden når sine mål, og erfaringer fra andre misjonsfusjoner i de nordiske land var ikke gode. I matematikken er 1 + 1 lik 2. På fusjonsentusiastenes regnepapir blir 1 + 1 lik 3. I praksis ender fusjoner ofte opp med at 1 + 1 blir 1, eller enda mindre. Slik har det gått også med Normisjon.

     I forbindelse med at Normisjon i 2017 markerte et jubileum, ble det utgitt en jubileumsbok, der det ble gitt en idylliserende beskrivelse av fusjonen. (Se bloggpost 11.okt 2017.) Jeg mener det er viktig at også kritiske røster lar høre fra seg når man nå begynner å skrive historien om denne fusjonen. Jeg har derfor skrevet en liten bok, der jeg retter et kritisk søkelys på fusjonen. Jeg viser her at sammenslåingen etter min mening bygde på en del forutsetninger som ikke var holdbare. I et indremisjonsperspektiv var fusjonen lite tjenlig og løste ingen problemer, men skapte bare nye. De tre organisasjonene hadde i årene før sammenslåingen hatt kraftig tilbakegang, og fusjonen bidro til å sette ytterligere fart på nedturen.

     Videre viser jeg i boken at behandlingen av saken og prosessen fram mot fusjonsvedtaket hadde mange kritikkverdige sider, bl.a. var fusjonen for dårlig gjennomtenkt og utredet, og den hadde et demokratisk underskudd. Mye gikk galt i Normisjon, ikke minst på det økonomiske området, noe som skyldtes alt for dårlig arbeid med de økonomiske sidene ved fusjonen.

     Sammenslåingen innebar etter min mening at man tok Indremisjonen i feil retning. I en tid da indremisjonsarbeidet burde ha vært lagt om i retning av et smalere arbeidsfelt, spissing av profilen og desentralisering, gikk man med fusjonen i stikk motsatt retning, med en utvidelse av arbeidsoppgavene, mer sentralisering og en mer utydelig profil.

     Boken, som har tittelen «Fra Indremisjon til Normisjon. Et kritisk blikk på en fusjon», er utsolgt. Jeg har imidlertid nå lagt ut manuskriptet her på denne bloggen. Jeg har revidert og oppdatert teksten noe i forhold til den trykte utgaven.

     I en anmeldelse i avisen «Dagen» blir boken karakterisert som en «veldokumentert, ærlig og nyttig bok».

    Du kan lese boken her: Fra Indremisjon til Normisjon.