Skuffende lav deltagelse ved bispevoteringene

Vårt Land har i dag et oppslag som forteller at 1 av 4 stemmeberettigede dropper å delta i de kirkelige voteringene som går forut for tilsettingen av ny biskop. I den siste voteringen, som foregikk i Nord-Hålogaland, stemte bare 238 av de i alt 306 som kunne ha deltatt i avstemningen, dvs 78 prosent. I den forrige voteringen, som gjaldt ny biskop i Tunsberg, var deltagelsesprosenten enda lavere. Her stemte 334 av 450 stemmeberettigede, dvs 74 prosent.

Jeg kjenner at jeg ikke bare blir overrasket, men også litt "sint" når jeg leser dette. Her har vi i Den norske kirke en flott ordning, som gir svært mange i kirken anledning til å være med å påvirke i en ansettelsesprosess som gjelder de viktigste lederstillingene i kirken, og så gidder en stor andel ikke å delta. Jo, jeg vet at det skal mye til å få hundre prosent oppslutning. Det vil alltid finnes rimelige grunner eller årsaker til at noen ikke får avgitt stemme, men jeg kan vanskelig se at dette skulle gjelde så mange som en firedel av de stemmeberettigede.

Det er knapt så en tror sine egne øyne når en leser at deltagelsen er minst blant prestene og andre vigslede medarbeidere, dvs kateketer, diakoner og kantorer, særlig i den sistnevnte gruppen, der 54 og 67 prosent i henholdsvis Tunsberg og Nord-Hålogaland deltok i avstemningen.

Kateketene, diakonene og kantorenes deltagelse er av relativt ny dato, og ble innført etter et rimelig krav om at disse også som vigslede medarbeidere måtte få delta. Jeg kan ikke si annet enn at gruppen forvalter denne retten på en dårlig måte.

Men minst like skuffende er det faktum at svært mange prester også glimrer med sitt fravær. I Tunsberg stemte bare 69 prosent av prestene. I Nord-Hålogaland var andelen litt bedre, men heller ikke der mer enn 75 prosent.

Desto mer gledelig er det at menighetsrådene i stor grad er seg sitt ansvar bevisst og slutter opp om avstemningen på en langt bedre måte enn kirkens ansatte. I de to bispedømmene stemte henholdsvis 85 prosent av 83 prosent av menighetsrådene.

Det er tankevekkende at menighetsrådene, som består av frivillige medarbeidere, og som må organisere et møte, ha en diskusjon og fatte et vedtak, har en langt høyere deltagerprosent enn de kirkelige ansatte, som bare har seg selv å tenke på og administrere når det skal stemmes, og som dertil er betalt for å gjøre jobben. Jeg synes ikke det hadde vært urimelig å forvente at deltagelsen fra kirkelige ansatte hadde vært høyere enn menighetsrådenes.

Derfor går min hyllest i dag nettopp til de mange frivillige medarbeidere i kirken som bruker tid og krefter i menighetsrådsarbeid, og som også når det gjelder en så viktig prosess som valg av biskop, er seg sitt ansvar bevisst.

De kirkelige ansattes sviktende deltagelse er alvorlig fordi det representerer et anslag mot selve ordningen med en kirkelig valgdeltagelse i prosessen mot utnevnelsen av ny biskop. Hvis det er slik at store deler av de kirkelig ansatte egentlig ikke synes noe om hele ordningen, bør det heller komme til uttrykk på skikkelig vis gjennom de ulike gruppenes organer, og så får Kirkemøtet vurdere en revisjon av ordningen.