8. september 2014

Odd Bondevik død

Det er både vemodig og trist å måtte erkjenne at biskop em. Odd Bondevik er død. Han døde lørdag 6. september på Lindrende enhet ved Drammen helsehus etter å ha vært syk i lengre tid.
Jeg lærte Odd Bondevik å kjenne som et fint og klokt menneske, en meget begavet teolog og en god biskop. Han var stille og beskjeden i sin framferd, men når han talte, lyttet alle med stor oppmerksomhet, fordi de visste at her talte en mann som hadde Jesus i sitt hjerte og som uttalte seg om saker med stor kunnskap og innsikt. Dette opplevde jeg ikke minst på Kirkemøtet, der vi møttes i sju av de åtte årene jeg ledet Kirkerådet i Den norske kirke. Her engasjerte han seg bl a sterkt i miljøsaken. Dette engasjementet tok han også med seg ut i samfunnslivet, noe som ikke alltid ble like mye verdsatt av politikere, som helst så at en biskop holdt munn i kontroversielle politiske saker.

Det er ikke vanskelig å slutte seg til en omtale av Odd Bondevik i dag der han beskrives som en sympatisk og redelig person, og en mann som hele sitt liv levde på en nøktern måte og i tråd med de miljøidealene han satte seg.

Det var en stor glede for meg som leder av Kirkerådet å få være med å innsette Odd Bondevik som biskop i Møre bispedømme i november 1991. Jeg visste at Møre i ham fikk en meget god biskop. Ikke alle var enig med ham i alle hans teologiske synspunkter, men han fremførte sine oppfatninger på en så saklig måte at alle fikk stor respekt for ham – til tross for uenighet. Han var heller ikke redd for etter nøye gjennomtenkning å skifte mening, slik det skjedde i kvinneprestspørsmålet.

Da Oslo skulle ha ny biskop etter Andreas Aarflot i 1998, Odd Bondevik en klar vinner av den kirkelige voteringen. Han fikk 192 førstestemmer og 301 stemmer i alt, mens Gunnar Stålsett kom på 2. plass med 136 stemmer som nr 1 og 220 stemmer i alt. Denne voteringen sier noe om Odd Bondeviks posisjon i kirken. Mange ble overrasket over at han skulle vinne en bispevotering i Oslo. Statsråd Lilletun fulgte kirkens votum og innstilte Bondevik, men flertallet i regjeringen overprøvde kirkestatsråden og utnevnte Stålsett til den prestisjefylte bispestillingen. Denne utnevnelsen ble mulig fordi statsminister Kjell Magne Bondevik, som Odds fetter  meldte seg inhabil. Jeg tror Odd selv var like glad. Prestisje, ære og berømmelse lå langt fra hans lynne og personlighet. Men bispekollegene valgte ham som preses.

Jeg minnes Odd Bondevik i takknemlighet og ser det som et privilegium i livet at jeg lærte ham å kjenne. Fred over hans gode minne!

Ingen kommentarer: