Jeg har tatt meg bryet å lese hele rapporten fra Gjenopptakelseskommisjonens behandling av Treholtsaken. Det vil jeg anbefale alle som er interessert i saken, eller som ønsker å ha en mening om saken, å gjøre.
I kommentarene etter framleggelsen av kommisjonens avgjørelse, har mye dreid seg om det såkalte ”Fornebu-bildet” og de sakkyndiges ulike vurderinger av hva dette bildet viser og ikke viser. Særlig har Treholts advokat, Harald Stabell, og Aftenpostens Harald Stanghelle vært opptatt av at man burde ha holdt en offentlig høring der de ulike ekspertene kunne bryne seg på hverandre. Påstanden er at man på denne måten kunne komme til bunns i spørsmålet om hva Fornebu-bildet viser og offentligheten kunne selv bedømme saken.
Jeg tviler sterkt på om man slik ville komme noe nærmere sannheten i dette spørsmålet. Ekspertene ville fortsatt være uenige, og publikum ville være like kloke. Jeg synes derfor det er underlig at en slik høring skulle gjøre så stor forskjell. Det avgjørende er kommisjonen på en overbevisende måte dokumenterer at påstanden om bevisjuks ikke holder vann. Påstandene som ble framsatt i boka ”Forfalskningen”, blir rett og slett knust av Gjenopptakelseskommisjonen. Dermed blir også politietterforskerne som har fått grove beskyldninger rette mot seg, på en måte renvasket.
Likevel holder forfatteren av boka hardnakket fast på sitt. Og Treholt selv? Ja, han sier at han vet at det er jukset med bevis og hevder at siste ord ikke er sagt.
Det blir mer og mer tydelig at for Treholt dreier det seg ikke om å finne sannheten, men å vinne opinionen for den oppfatning at han hans grove lovbrudd, egentlig ikke var så ille. Det er et faktum Arne Treholt har hatt hemmelige, konspirative møter med høytstående KGB-offiserer. Han har overlevert hemmelig, gradert materiale til fremmed makt. Han har mottatt penger både fra Sovjetunionen og Irak. Materialet han overleverte, fikk han tilgang til som høyt betrodd tjenestemann i Utenriksdepartementet.
Treholt er altså ingen forfulgt uskyldighet.
I ettertid går det an å mene at han fikk en streng dom, noen vil mene for streng. Men nå er det fastslått at påstanden om at det ble jukset med bevisene for å få ham dømt, ikke holder.
1 kommentar:
Ja, Stanghelle og andre skuffer. Det argumenteres med at kommisjonen burde ryddet enhver tvil om tolkningene av "Fornebubildet" til side. For på den måten å unngå spekulasjoner blandt folk.
Men det er umulig å rydde all subjektiv tvil til side når a) påstandene om juks kun er substansiert gjennom marginale og intrikate indisierekker, og b) når et hvert kontrabevis som blir lagt fram blir møtt med argumenter om løgn og konspirasjon..!
Det Stanghelle glemmer er at han selv er en viktig premissleverandør til folks oppfatning av saken. Når han begir seg inn på detaljerte argumenter om at kommisjonen skulle gjort det ene eller andre, bidrar han til at et mindre opplyst publikum "forstår" at det er ugler i mosen, og at kritikerne sannsynligvis har mye eller litt rett: "Kanskje Treholt likevel var uskyldig! Eller i det minste utsatt for juks og løgner."
Stanghelle burde - som f.eks. Skartveit har gjort - slå fast at påstandene i boken for alle praktiske formål er definitivt falsifisert.
At en overivrig forfatter og Treholt selv fortsatt hevder juks, er så sin sak. Men media burde kunne referere det objektive faktum: Det finnes ingen håndfaste bevis eller rimelige indisier for bevisjuks.
Det finnes derimot håndfaste bevis for at påstandene om juks er feil.
Påstandene i boka er dermed tilbakevist. Det er intet grunnlag for å si at POT har jukset med bevis. Punktum.
Legg inn en kommentar