4. juli 2010

Europa i støtet

En stund så det ut til at dette VM skulle domineres av sør-amerikanske lag. Mange av dem gjorde det også bra i de innledende kampene, men så ble det bråstopp. Brasil ble stoppet av Nederland, og Argentina møtte veggen så det sang mot Tyskland. Paraguay hadde sjansen mot Spania, som slet med å finne ut av sin kvartfinalemotstander. Paraguay var svært nær å slå ut en av mesterskapsfavorittene, men Spania halte til slutt i land en fortjent seier etter et straffedrama av de sjeldne. Nå står vi tilbake med tre europeiske og ett sør-amerikansk lag i semifinalen. At det sør-amerikanske skulle bli Uruguay, hadde neppe mange trodd. Det kunne for øvrig like gjerne blitt et afrikanske. Uruguay hadde flaks som vant. Ghana var ett eneste spark fra å vinne. Men igjen opplever vi at straffe ikke nødvendigvis er mål.

Maradona opplevde det han selv kaller det tøffeste tapet i sitt liv. Det kan jeg forstå, for Argentina ble regelrett knust av et tysk lag som spilte skjorta av sør-amerikanerne. Mange mener Argentina hadde en relativt lett vei til kvartfinalen, og mye tyder på det er riktig. I hvert fall hadde de lite å stille opp med mot Tyskland, som ifølge trener Joachim Löv spilte som mestere. Argentina er fullspekket med gode spillere, men igjen ser vi at det ikke er nok. Fotball er et lagspill, og Tyskland vet hva lagspill er. Enig med Eggen, som sier at en er alt for opptatt av enkeltspillere og mindre av laget. TV-kommentatorene messer om Messi, men både han og laget bør snarere lære seg at fotball er et lagspill enn å gråte etter et fortjent tap. Mye oppmerksomhet har vært rettet mot den tidligere storspilleren Diego Maradona som ble landslagstrener, men han har utvilsomt en god del å lære som før han når opp som trener. I hvert fall har han så langt ikke lykkes med å skape et godt nok lag av alle sine stjernespillere. Det samme kan kanskje sies om Dunga og Brasil. Nå møtes Maradona av kravet om å gå av. Dunga har allerede gjort det.

Tyskland har for lengt har seilt opp som dette VMs største favoritt til å løfte pokalen. Det ville ikke være meg imot om de vant, for de har spilt en fantasttisk flott fotball. Men skulle de møte Nederland i finalen, vil nok min sympati være hos laget fra treskolandet. Jeg er gammel nok til å huske de to VM-finalene Nederland tapte, og synes på en måte det nå kunne være Nederlands tur til å vinne. Jeg tviler imidlertid på om de er gode nok. Tyskland og Nederland framstår som klare favoritter i sine semifinaler mot henholdsvis Spania og Uruguay.

I kampen mellom Tyskland og Argentina så vi enda en gang av ett av de meningsløse gule kortene i forbindelse med hands. Jeg er enig med Drillo som hevder at det blåses alt for mye for ufrivillige hands. Thomas Müller ble avblåst for en tvilsom hands. Det kan i og for seg aksepteres. Mange avgjørelser er tvilsomme. Men når Müller så får gult kort for noe som knapt er en forseelse, med den konsekvens at han mister seminfinalen, burde også dommerne se at noe er galt. At vi ikke skal få se en av mesterskapets beste og mest interessante spillere i semifinalen på grunn av det som i verste fall er en ubetydelig forseelse, er intet mindre enn tull.

Ingen kommentarer: