søndag 2. august 2009

På Mølen

I dag gikk jeg en tur til Mølen, denne fascinerende rullesteinstranda med de 230 steinrøysene som ligger som perlerader langs kystlinjen ytterst i Vestfold. Ifølge arkeologene er røysene sannsynligvis gravminner fra bronsealdertiden. Av alle de tusener gravminner i Norge er Mølen kanskje de merkeligste, og kulturlandskapet her hvor Vestfoldraet forsvinner i havet er storslagent. Mølen er også Norges største landingsplass for fugler. En og halv million fugler er observert i løpet av en høstsesong, og det er i alt registrert 320 forskjellige arter på Mølen, kan ornitologene fortelle.

Nå er rullesteinene tilgriset av den fæle tungoljen fra båten som gikk på grunn i Langesundsfjorden. Fra Mølen kan synderen beskues der den ligger rett over fjorden. Det er fryktelig trist å se hvordan oljen siger inn og griser til overalt. Verst er det å se sjøfugl svarte av oljesøl. Nå opprettes det ”fuglevaskeri” i Langesund og bare de fuglene som er så hardt rammet at det ikke er noen annen utvei, skal skytes.
Oppdatering: En sjøfuglekspert sier til Dagbladet ni av ti fugler dør selv om de vaskes.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Støtter Kurt Oddekalv fullt ut.
Hiv de menneskene som presterer å ville gjøre dette mot fuglene i oljesølet, vent ettpar dager og la de få vaske seg i "vaskeriet" sitt. Så kan de se hva som er mest humant.

Henriette sa...

Jeg tror dessverre det er for sent med vaksing. Hvis de hadde begynt med en gang hadde det vel vært mulig at de kunne ha reddet noen av disse stakkars fuglene. Jeg synes det ble reagert for sent. Når en slik katastrofe skjer er det som regel for mange instanser involvert og ingen tar avgjørelser eller ansvar for de er redde for konsekvensene som kan komme senere.

Anonym sa...

Herregud...
Husker jeg leste et sted at de var redde for at det skulle treffe Mølen. Det ville ha år å vaske og siden det er steiner, og det ville alltid være oljegris igjen. Så jeg tenke for megselv at da hadde de sikkert opprettet tiltak som lesner og slik for å hindre at oljegriset nådde dit. Men den gang ei. For et tiltaksløst land!